Ved Brannalarm
Evakuer øyeblikkelig via nærmeste frie rømningsvei til samlingssted ved stein-Brøyt X2 (ved parkeringsplass). Ingen må bruke heis ved brannalarm eller brann. Etterlev beskjeder gitt fra ansvarshavende.
Den som oppdager brann / branntilløp:
- Varsle:
- Redde:
- Redd alle som er truet av røyk eller brann.
- Vær spesielt oppmerksom på personer som er bevegelseshemmet eller ikke hører alarmen.
- Slukke:
- Steng evt. gasstilførsel.
- Forsøk å slukke.
- Sikre området og fjern evt. andre brennbare materialer.
- Lukk dører og vinduer. Det er spesielt viktig å lukke dører inn til brannområdet etter redning, eller når videre redning er umulig.
- Evakuere:
- Bruk rømningsvei til samlingssted ved stein-Brøyt X2
- Sikring av verksted:
- Hvis hensiktsmessig og trygt tas gassflasker ut av verkstedet.
- Gasstilførsel stenges fra utvendig stengeventil.
Ansvarshavende:
- Oppsøker branntavle og aktuelt brannområde for å få overblikk over situasjonen.
- Møter innsatsstyrke (brann/politi/ambulanse) og bistår disse i henhold til behov. Innsatsstyrke overtar ansvar straks disse er på plass.
- Varsler HMS-KS sjef om vedkommende ikke er til stede.
Administrasjonssekretær / verkstedsformann:
- Organiserer gjennomgang av bygg for å sikre at alle kommer seg ut.
- Teller opp antall personer på samlingssted.
Ansvarshavende
- HMS-KS sjef er ansvarshavende for administrasjonsbygget når denne er til stede.
- Verksmester for henholdsvis Maskin og Kjøretøy er ansvarshavende for sine verksteder når disse er til stede.
- Brannvernleder må utpekes hvis ovenforstående ikke er til stede.
Ved Brannalarm
Evakuer øyeblikkelig via nærmeste frie rømningsvei til samlingssted ved inngangen til verkstedet. Ingen må bruke heis ved brannalarm eller brann. Etterlev beskjeder gitt fra ansvarshavende.
Den som oppdager brann / branntilløp:
- Varsle:
- Redde:
- Redd alle som er truet av røyk eller brann.
- Vær spesielt oppmerksom på personer som er bevegelseshemmet eller ikke hører alarmen.
- Slukke:
- Steng evt. gasstilførsel.
- Forsøk å slukke.
- Sikre området og fjern evt. andre brennbare materialer.
- Lukk dører og vinduer. Det er spesielt viktig å lukke dører inn til brannområdet etter redning, eller når videre redning er umulig.
- Evakuere:
- Bruk rømningsvei til samlingssted ved inngangen til verkstedet.
- Sikring av verksted:
- Hvis hensiktsmessig og trygt tas gassflasker ut av verkstedet.
Ansvarshavende:
- Oppsøker branntavle og aktuelt brannområde for å få overblikk over situasjonen.
- Møter innsatsstyrke (brann/politi/ambulanse) og bistår disse i henhold til behov. Innsatsstyrke overtar ansvar straks disse er på plass.
- Varsler HMS-KS sjef.
Kontorleder / verkstedsformann:
- Organiserer gjennomgang av bygg for å sikre at alle kommer seg ut.
- Teller opp antall personer på samlingssted.
Ansvarshavende
- Leder for Ryfylkekontoret er ansvarshavende og ansvarshavende.
- Ved leders fravær, er det verkstedsformann ssom har disse funksjonene.
- Brannvernleder må utpekes hvis ovenforstående ikke er til stede.
Den som oppdager brann / branntilløp:
- Varsle:
- Ved brann / branntilløp aktiviseres nærmeste brannmelder
- Ring brannvesenet Tlf. 110.
- Redde:
- Redd alle som er truet av røyk eller brann.
- Vær spesielt oppmerksom på personer som er bevegelseshemmet eller ikke hører alarmen.
- Slukke:
- Forsøk å slukke.
- Sikre området og fjern evt. andre brennbare materialer.
- Lukk dører og vinduer. Det er spesielt viktig å lukke dører inn til brannområdet etter redning, eller når videre redning er umulig.
- Evakuere:
- Benytt rømningsveier.
- Heis skal aldri benyttes.
- Møt opp ved definert møtested.
- Sikring:
- Hvis hensiktsmessig og trygt tas gassflasker ut av bygning.
Etter evakuering:
- Varsle driftsleder om vedkommende ikke er til stede.
- Driftsleder varsler iht varslingsplan.
- Informer brannvesenet om evt. gjenværende gassflasker.
- Stedlig driftsledelse teller opp og skaffer oversikt over personell.
- Slå av tenningen og hovedbryter.
- Ta ut brannslukningsapparatet.
- Vurder vindretning og slokk med vinden i ryggen.
- Ved motorbrann:
- sprut pulver både på over- og undersiden.
- oljelekkasje kan føre til at det begynner å brenne på bakken eller gulvet under maskinen.
- Vær obs på at varme motordeler kan antenne brann igjen etter første slokking.
- Vurder om brannen kan spre seg til andre maskiner/bygninger/lagret materiell.
- Tilkall brannvesen ved behov på Tlf: 110
- Varsle driftsleder.
- Driftsleder varsler iht varslingsplan ved behov.
NB: Brann i batterier til elektriske maskiner og kjøretøy skal slukkes av brannvesenet.
- Varsle brannvesenet på tlf. 110.
- Prøv å begrense brannen dersom det er trygt.
- Varsle driftsleder
- Driftsleder varsler iht varslingsplan.
- Etter at brannen er slukket, skal det settes ut brannvakt i samråd med brannvesenet.
Blir du utsatt for røyk, må du evakuere umiddelbart og oppsøke lege! Et par åndedrag kan være nok til å bli bevisstløs eller få permanente skader i lungene.
Merking av apparater
Brukstiden for apparatet er meget begrenset:
- 2 kg apparat: 4 – 8 sek
- 6 kg apparat: 10 – 15 sek
- 12 kg apparat: 18 – 24 sek
Brannklasser
A: Organisk materiell (tre, tekstil, papir etc.)
B: Brennbare væsker (bensin, maling, olje etc.)
C: Gassbranner (propan, metan, butan)
«Kan benyttes mot branner i elektriske anlegg» erstatter E: Branner i elektriske anlegg opp til 1000 V.
F: Brann i frityrolje
Effektivitet
To pulverapparater på 6 kg kan ha svært forskjellig effekt på en brann. Effektiviteten måles ut fra hvor stor brann apparatet kan slukke. Hvis mulig, velg høyeste tall-kombinasjon. Det er ingen effektklasse for C.
Effektivitetsklasse A:
Klassifiseres fra 5A til 55A, hvor størst tall slukker størst brann. Testes på en brann av furu-staver.
Effektivitetsklasse B:
Klassifiseres fra 21B til 233B, hvor størst tall slukker størst brann. Testes i et kar med brennbar væske (heptan).
Pulverapparat
Slukketeknikk:
- Dra ut splinten før du nærmer deg brannen og test apparatet
- Sørg for å ha mulighet for retrett
- Hold ytterst på slangen og sikt pulveret mot basen av flammene
- Ikke slutt før brannen er slukket. Du risikerer å måtte «begynne på nytt», og har gjerne ikke nok pulver til å slukke brannen.
Fordeler:
Klassifisert mot A B C branner og kan dermed brukes mot de vanligste brannene . Det betyr faste materialer, brennbare væsker og gassbranner.
Effektiv i forhold til størrelse på apparatet.
Frostsikker
Billig
Bakdeler:
Pulverskyen kan lage dårlig sikt innendørs
Elektronisk utstyr kan kortslutte lang tid etter eksponering (salter i pulveret trekker til seg fuktighet og fører til irr/rust).
Pulveret er svært vanskelig å fjerne etter bruk og fører ofte til følgeskader.
Kjøler ikke brannen. Faren for gjenantenning er stor.
Tåler dårlig vibrasjoner over tid. Pulveret vil pakke seg og bli hardt, og dermed blir apparatet ødelagt. Pulver apparater i biler og maskiner bør derfor bli snudd hver måned for å unngå dette.
Skumapparat
Slukketeknikk:
- Dra ut splinten før du nærmer deg brannen og test apparatet.
- Sørg for mulighet for retrett.
- Hold god avstand da apparatet har lang kasteavstand (5-10 m).
- Hold ytterst på slangen da det er høyt trykk på skummet.
- Tilpass avstanden og beveg deg nærmere etter behov.
- Skummet «legges» over brannen. Dette er særdeles viktig ved en væske brann. Sikter du direkte ned i en væske brann, vil trykket spre den brennbare væsken og gjøre brannen større. Det er også en fare for at du da kan få brennbar væske på deg selv.
Fordeler:
Slukker A og B branner effektivt.
Kjøler materialet som brenner og reduserer sannsynlighet for gjenantenning.
Ligger som et «lokk» over en væske brann, og forhindrer gjenantenning.
Små følgeskader og er lett å fjerne etter bruk.
Bakdeler:
Ikke alle er frostsikker
Vanskeligere å bruke på væske branner, da den kraftige strålen kan føre til at brannen sprer seg.
CO2 apparat
Slukketeknikk:
- Dra ut splinten før du nærmer deg brannen og test apparatet
- Apparatet har svært kort kastelengde (1-2 m) og du må derfor gå nærme brannen før du starter slukkingen.
- Ved slukking i små rom kan du trykke ned håndtaket og sette tilbake splinten. Deretter dytter du apparatet inn døren og lukker igjen. Da vil apparatet tømme seg, og du er trygg på utsiden.
Fordeler:
Slukker branner i brennbar væske og elektriske anlegg uten å føre til følgeskader. CO2 er derfor foretrukket når man ønsker minst mulig skade og muligheten for rask oppstart etter en brann.
Bakdeler:
CO2 fortrenger O2 og kan utgjøre en fare for mennesker, spesielt i små rom.
Kjøler ikke, selv om temperaturen er – 74 grader C. Obs frostskader.
Slukker verken A, C eller F-branner.
Vann
Slukketeknikk:
- Skru på vannet før du tar med deg slangen.
- Sørg for muligheten for retrett.
- Dysen justeres fra bred til smal stråle
- Bruk mest mulig kastelengde (smal stråle), slik at du ikke blir utsatt for røyk.
- Må du stå nærme brannen, vil ofte en bred stråle være mest hensiktsmessig. Juster dysen slik at du ikke sprer brannen pga trykket i slangen.
Fordeler:
Kan brukes til det meste, men aldri frityrolje!
Ubegrenset mengde
Bakdeler:
Ikke alltid like effektivt som apparatene.
Brannteppe
Ofte brukt på kjøkkenet for å slukke brann i forbindelse med matlaging.
Veldig effektiv til å slukke brann på en person.
Få personen ned på bakken og legg på teppet. Stryk ut luftlommer som befinner seg under teppet. Brannen skal nå være slukket.
Et brannteppe kveler brannen ved å fjerne tilgangen til O2 (oksygen).
Husk å kjøle ned brannskader.
Prinsippene bak en brann
En brann kan bare oppstå når disse tre er til stede.
Fjerner du en av sidene i branntrekanten, vil brannen slukke.
Du kan f. eks:
- kjøle med vann (fjerne varme)
- kvele med et brannteppe (ta vekk oksygen)
- stenge ventilen på gassflasken (fjerne det brennbare materialet)